Tarbena, en liten landsby med en lang historie.

Tarbena, en liten landsby med en lang historie.

En gang ble jeg bedt om å guide en gruppe fra et eldresenter i Stavanger, og blant annet til Valencia. De andre stedene kunne jeg alltids guide, men til Valencia ?

Ikke tale om, så godt kjent var jeg ikke der, i en stor by med mye trafikk, -  nei,- det ville jeg ikke. Derimot hadde jeg et godt alternativ, jeg kunne ta med gruppen til fjell landsbyen Tarbena i stedet. De ansvarlige blåste i nesen av et så kjedelig alternativ, men av mangel på noen annen guide, ble det til at vi dro til Tarbena likevel. Etter turen fikk jeg vite at alle hadde vært voldsomt begeistret, og at de syntes  nettopp denne turen var den fineste av alle de turene vi hadde vært på. Både byen , historien og kirken hadde gjort inntrykk.

Veien opp til denne lille "puebloen" (landsby på spansk), går gjennom La Nucia og Polop videre til Callosa der vi tar veien til høyre i rundkjøringen mot Bolulla og Tarbena. Det er et godt stykke å kjøre på en krokete vei omtrent som opp Trollstigen i Norge. Aller øverst ligger denne lille og uanselige puebloen med den fabelaktige historien. Det som gjorde størst inntrykk på meg første gang jeg leste om stedets bakgrunn, var at det i en liten grotte få kilometer utenfor selve byen ble  funnet rester etter både Neandertahlere og Sapiens Sapiens Cro Magnon (vår slekt).

Neandertahlerne døde ut rundt 40 000 år f.Kr., mens vår slekt levde her mellom 30 og 35 000 år f.Kr. Artene levde ikke samtidig i denne grotten, men begge hadde brukt den som sitt bosted. Med andre ord hadde det bodd folk her i dette området i mer enn 40 000 år!  Slå den!

Skal vi nøye oss med å gå tilbake til gjenerobringstiden på 1200 tallet e.Kr. vet vi at muslimene hersket over byen og omegnen helt til Aragons konge Jaime I erobret det hele .  

Etter å ha lurt litt på hva han skulle bruke denne puebloen til, fikk han en god ide, han kunne bruke den som gave til en eller annen. Nå var Jaime en ekte kvinnfolk fyr, akkurat som faren sin, og skiftet elskerinner rett som det var, selv om han var aldri så meget gift. Tarbena ble derfor gitt til de diverse elskerinnene i tur og orden, og den siste elskerinnen beholdt stedet hele 20 år etter av Jaime selv var død. Etterpå gikk puebloen tilbake til kongehuset i Aragon. Det eneste Jaime sørget for før han ga vekk stedet, var å bygge en kirke inne på borgområdet oppe på fjellet. (Fjellet ligger på høyre hånd når vi kommer nedenfra, mens byen ligger på venstre side av veien). 

Nå var Tarbena et ganske stort område og strakte seg blant annet helt ned til Callosa. I praksis betydde dette at folk fra hele området måtte møte opp til messe i denne kirken på toppen av fjellet. Ikke var det skikkelig vei fra Callosa og opp til Tarbena, og ikke var det biler den gangen heller, så det å komme til kirken var aldeles ingen enkel sak. Verst var det selvsagt for de gamle som enten måtte gå eller i beste fall  ri på esel den lange og bratte veien. 

Kanskje ikke så rart at frammøtet til messen bare ble mindre og mindre, det siste stykke måtte de jo til og med streve seg opp på en kronglete og bratt sti. (Jeg har gått den stien flere ganger og begriper ikke hvordan gamle folk i det hele tatt kom seg helt opp til kirken). Færre og færre møtte fram, og til slutt ble presten så til de grader irritert over den minkende kirkelyden at han simpelthen pakket "snippesken" sin og rømte fra hele greien. Av alle ting rømte han, enten dere tror det eller ei, til Sverige! Så sto det i alle fall i boken om Tarbenas historie.

Historien stopper selvfølgelig ikke her, men for ikke å trette leseren med for mye informasjon på en gang, foretrekker jeg å fortsette mer om historien i neste uke.