Statuen ingen ville ha ...

Statuen ingen ville ha.

En gave er som regel et uttrykk for vennskap og ønske om god kontakt, men hva om gaven blir forsmådd? I tilfelle må det ligge en alvorlig årsak bak avslaget. Spania har hele to ganger opplevd at en kostbar gave ikke ble tatt imot med åpne armer og takknemlighet. Jeg har mine mistanker om årsaken, Historien om gaven var som følger:

Den som i første rekke hadde "æren" av  Mexicos erobring, var den ikke ukjente Cortes fra Spania. Regjeringen her i landet bestemte seg derfor å forære Mexico en flott skulptur til minne om  den store erobreren. Et gavebrev i høytidelige former ble oversendt Mexicos regjering, men istedenfor en begeistret takk og tilbakemelding, fikk Spania kun beskjed om at gaven var uønsket! Så hva nå? Rytterstatuen var laget av en kjent kunstner og kostet litt av en formue, så hva i all verden skulle de gjøre med kunstverket nå? 

En eller annen kom opp med en glup ide, Hva om vi bare forandret navn på rytteren? Det var jo ingen som hadde sett noen av disse tidlige erobrerne på 1500-tallet, så hvorfor ikke si at rytteren f.eks. var tilegnet Fransisco Pizzarro isteden? Han hadde jo erobret hele Peru så statuen kunne jo like godt brukes som en gave til hovedstaden Lima. Som tenkt så gjort, men heller ikke Lima var interessert i å motta gaven. (Om du leser historien bak erobringen av Peru, som jeg  fortalte i boken jeg ga ut før jul, får du sikkert en ide om årsaken).

Nå var gode råd bokstavelig talt dyre, for hva i all verden skulle de gjøre med statuen nå? Også denne gang dukket det opp en god ide, Pizzarros hjemby kunne jo få gaven som minne om byens "store mann", og som tenkt så gjort. I dag troner erobreren Pizzarro på sin fyrige hest på torvet i Trujillo. Jeg har en gang vært i Trujillo og sett statuen midt på byens torg, den er i sannhet flott!

Her skulle man tro at statuens historie ender, men den gang ei. Noen år senere kom det nemlig et nytt brev fra Lima der de simpelthen krevde å få gaven oversendt som lovet.  Men nå var jo statuen allerede gitt bort og plassert i erobrerens hjemby, og det ville ta seg dårlig ut om regjeringen nå sa noe sånt som  at "dessverre, dere kan nok ikke få beholde denne statuen likevel, fordi Lima vil ha den tross alt". Eneste løsning var å lage en kopi og sende over til Peru. Som tenkt så gjort, og statuen fikk en hedersplass på torget i Lima.

Etter enda noen år, fant en ny regjering i Lima ut at denne statuen aldeles ikke var ønsket likevel. Pizzarro hadde jo vært en kjeltring av dimensjoner og var aldeles ikke verdig en slik plass i landets hovedstad. Det man så gjorde, var ganske enkelt å ta statuen vekk fra torget og heller plassere den godt skjult bak trær og busker i en nærliggende park, og der står den nå i all sin prakt, bortgjemt og skjult om du ikke akkurat vet at den er der. Vi fikk se den da jeg var over der i 2008, og flott var den, uansett om den skulle være et minne om erkekjeltringen Fransisco Pizzarro eller ikke.