Sofonisba Anguissola ...

Sofonisba Anguissola

Å være kvinne har aldri vært lett, i alle fall ikke hvis hun var velsignet med spesielle evner, og enda mindre om hun levde på 1500-tallet. 

En gutt med de samme evner ville uten tvil blitt satt i lære for videreutvikling, noe som var utenkelig for en kvinne. Guttene fikk en allsidig utdannelse om de var av adelig byrd, mens en adelig kvinne kun  ville få en utdannelse som utelukkende dreide seg om kultur. Var hun kunstnerisk interessert, var det greit om hun fikk lære om tidligere kunstnere og deres verker. På den annen side måtte hun for all del ikke prøve å tegne eller male noe selv, det ville nemlig skade hennes sosiale stand og stilling i samfunnet. Vi må huske at kunstnere som smykket ut kirker og katedraler bare ble regnet for vanlige arbeidere som sosialt sto langt under de adelige. 

Under slike forhold var det ikke så greit for den begavede kunstneren Sofonisba å få utøve sin kunst. Til alt hell for henne kom det ut en bok i 1528, som  lanserte et helt nytt kvinneideal. 

Det viktigste, mente  den italienske forfatteren Castiglione, var at også kvinnene fikk en god utdannelse slik at hun kunne føre en interessant samtale med hvilken som helst mann. De burde også få en utdannelse som gjorde dem skikket til å utøve den kunsten de lærte om, det være seg poesi, musikk, sang, forfatterskap eller maling. 

Far til Sofonisba var en moderne mann som likte ideene, og datteren fikk gå i lære hos en av datidens kjente malere i Italia. Læreren ble så begeistret for hennes evner, at han sendte et brev til kong Filip II i Spania, der han anbefalte Sofonisba som gjest på slottet. 

For å gjøre en lang historie kort, så havnet hun virkelig ved hoffet i Spania, ikke som hoffmaler, det ville være under hennes stand, men kun som gjest. Ikke desto mindre fungerte hun i praksis som hoffmaler for kongen, men selvfølgelig uten noen form for lønn. Gaver kunne hun derimot gjerne motta, og malte gjorde hun, særlig var det portretter av kongelige og høyere adelsfamilier det gikk på. 

"Profesjonell" kunne hun imidlertid ikke kalle seg, det ville også resultere i et hakk ned på den sosiale rangstigen. Filip II`s tredje hustru, Elisabeth av Valoi (datter av kong Henrik II og Catarina av Medici i Frankrike) var i særlig grad imponert over hennes evner som malerinne, noe hun en gang ga uttrykk for i et brev til sin mor:" Sofonisba Anguissola er en av verdens fremste malere", skrev hun. Senere har man føyet til: " - og til alle tider".

I Prado museet henger et portrett av Filip II, (faktisk det mest berømte portrettet av kongen), som man lenge mente var malt av den kjente maleren Sanches Coello, men som man i nyere tid har funnet ut var malt nettopp av Sofonisba. Dette gjelder også en rekke andre glimrende malerier som Coello har fått æren av, men som vi i dag vet ble malt av Sofonisba Anguissola,  så vi kan gjerne spørre: "Hvorfor oppdaget man ikke dette før?".

Svaret ligger i det gamle kvinnesynet. Selv om alle den gang på 1500-tallet berømmet hennes dyktighet, kunne hun likevel ikke kalle seg "profesjonell", ene og alene av sosiale hensyn. Da hun døde forsvant hun derfor ganske enkelt i glemmeboken siden det kun var de profesjonelle kunstnere som skulle huskes. Sin berømmelse oppnådde hun derfor ikke før ca. 400 år etter sin død.