Skattejakt ...
Av Solfried Gjelsten.
Skattejakt ...
Finnes det noe mer spennende enn skattejakt?
Håpet om å finne uventede rikdommer har ligget bak mang en skattejakt både på land og til sjøs. I vår tid har vi historien om den spanske fregatten la Mercedes, som ble senket av engelskmennene i 1804 utenfor kysten av Portugal. Båten gikk ned med mann og mus sammen med en veritabel skatt av sølv og gull. Firmaet Odysseys i Florida gjorde sine undersøkelser om båten, fast bestemt på å finne skatten, og de fant den.
De greide å få opp alt av verdi, pakket de 17 tonnene med sølv og gull i kasser, og i nattens mørke ble alt sammen fløyet over til Florida. Dette skjedde i 2007, men to år senere måtte de pent levere skatten tilbake til den rette eieren, Spania. Hele denne historien skrev jeg om i Aktuelt Spania i vår, (noe dere kanskje husker ), så jeg sier ikke mer om den nå, bare at Firmaet Odysseys ble snytt for selve drømmeskatten de hadde satset så hardt på å få tak i.
Da var nok berberne, eller araberne, langt heldigere under sin invasjon av Spania i 711.
Hærføreren Tarik hadde fått streng beskjed av sjefen Muza om å vente til han selv kom over fra Afrika. Tarik skulle bare legge grunnlaget for hovedinvasjonen, d.v.s ta knekken på den valgte goterkongen Rodrigo, for så å vente til Muza kom over. Det med ventingen var ikke helt etter Tariks hode, og så snart Rodrigo var slått, tok han simpelthen hele hæren med seg og dro nordover mot goternes hovedstad, Toledo.
På veien erobret han alt han kom over, sloss og herjet bare verre, mens ryktene om deres råskap og grusomheter dro i forveien nord til Toledo. Ikke rart om høy og lav i byen skalv av redsel. I all hast samlet de alt de bare greide å få med seg av verdisaker, før de flyktet ut av byen. Bare de fattigste, de gamle og mange kvinner måtte finne seg i å bli hvor de var og ta imot fienden. Uten muligheter til forsvar tok de ingen sjanser, men åpnet byportene på vidt gap så snart Tarik og mennene hans viste seg.
Selvfølgelig toget Tarik og mennene hans inn i byen, med hodene fulle av drømmen om rike skatter. Likevel overgikk virkeligheten alt de kunne ha drømt om. Overalt, i kirker og palasser, fant de ubegripelige kostbarheter, verdifulle gullsmedarbeider, som alterkalker av gull smykket med edelstener, hellige pokaler, forarbeidet av uthamret gull og brukt i prosesjoner, votiv kroner av gull og edelstener foruten en rekke andre gullsmedarbeider laget av Toledos dyktige gullsmeder. I palassene fant de dessuten brokader, møbler og klesplagg med en verdi som ikke engang lot seg beregne.
Som om ikke alt dette var nok, fikk de seg snart en enda større overraskelse, nemlig det legendariske bordet til kong Salomo. (I følge med mine kilder skal dette være sant, selv om man kan ha sine tvil.) Dette bordet de etter sigende fant, var en gjenstand uten sidestykke når det gjaldt prakt og kostbarheter. Det var laget av rent gull, og smykket med ekte perler, rubiner og smaragder. Et annet bord de fant var laget av agat. Videre fant de 24 diademer av gull, hvert og et med inskripsjon av navnet på monarken som hadde eid det, hvor mange barn han hadde fått, hans fødselsdato, datoen da han overtok tronen og hans dødsdato.
"Når slike kostbarheter fikk bli igjen i byen, måtte de flyktende goterne ganske sikkert ha tatt med seg ting av enda større verdier", tenkte araberne, som i alle de år de var i Spania stadig var på utkikk og leting etter mulig kostbarheter, som goterne kunne ha gjemt den gangen de rømte. Helt tatt ut av luften var nok ikke denne mistanken, for så sent som i 1858 dukket det faktisk opp en skatt fra gotertiden ikke langt fra Toledo, og enda senere, i 1926, fant man en lignende skatt i Torredonjimeno, (omtrent midt mellom Cordoba og Granada).
Med andre ord, om noen drømmer om å finne en skatt, kan han bare sette i gang å lete. Ikke godt å vite hvem som blir den heldige neste gang det dukker opp en skatt fra goter tiden.