Rare påsketradisjoner i Spania ...

Rare påsketradisjoner i Spania

Selvfølgelig er ikke alle tradisjonene i Spania rare, alle de flotte, dramatiske og dypt rørende tradisjonene er imidlertid ikke de jeg vil fortelle om i dag. Derimot har jeg lyst til å si litt om alt det vi utlendinger synes er en smule aparte, selv om tanken bak de merkelige skikkene likevel er alvorlig ment.

Disippelen Judas fremstår ikke akkurat som en sympatisk mann i påskens historie. Noen små puebloer nær Madrid følte derfor trang til å gi uttrykk for sin forakt for denne fyren som sviktet Jesus for noen gullpenger. Ett sted lager de en dukke av halm, som blir brent på torget foran alle innbyggerne, et annet sted lager de også en halmdukke av Judas, men her blir dukken steinet   av stedets ungdom. Atter et annet sted henger de opp en diger plakat med bilde av svikeren på et passende sted, som blink for puebloens jegere. Så snart bildet av Judas er aldeles sønderskutt, kommer ungene og drar med seg restene gjennom gatene til skrekk og advarsel.

Som vi husker ble kjeltringen Barabas løslatt i stedet for Jesus i sin tid, og dette vil folk oppe i Logrono markere.  De ansvarlige for påske arrangementene tropper opp på politistasjonen og forlanger å få frigitt en av fangene i Riojas fengsel. Det får de, (selv om fangen aldri er blant de aller verste kjeltringene),  og fører ham til justispallasset. Her blir han kledt i den tradisjonelle botsdrakten (a.la Ku Klux  Klan), og må delta i Langfredags prosesjonen sammen med alle de andre som går sin botsgang.

I Cuenca har de også en litt merkelig skikk på Langfredag. Denne dagen var jo en forferdelig trist dag der alle Jesu tilhengere var tynget av sorg og fortvilelse. For å få fram denne triste stemningen er det her skikk og bruk at byens innbyggere møtes ute på gater og streder og roper ut de verste beskyldninger og fornærmelser de kan finne på. Er man der og ikke vet bedre, kan man gjerne tro det er like før det bryter ut et verre opprør.

I Leon har de en annen merkelig skikk som de har praktisert hvert år fra 1930. I byen bodde det nemlig en ekte slabbedask i 1920 åra. Han var litt av en horebukk og fyllik som ble overkjørt og drept av en søppelbil i 1929. Her ønsket de også å markere fortvilelsen på Langfredag, og fant at denne fyren var brukbar som bakgrunn for en slik stemning. I dag møtes derfor innbyggerne til en noe grotesk feiring med overflod av orujo (spansk heimebrent) og andre sterke saker til en ekte fyllefest hele natten til endes.

Ingen tvil om at spanjolene har både fantasi og kreativitet når det gjelder å gjenskape stemningen slik den kanskje var den gang for 2000 år siden.