Kvinneglade konger ...

Pedro II og Jaime I i Aragon, to kvinneglade konger

Det er ikke bare svenskekongen som har latt seg dåre av det svake kjønn,  de Spanske kongene i historien har hatt sine eventyr de også.

Aragon kan skilte med både en far og en sønn på 1200-tallet som var ganske svake på det området. Jeg tenker på kong Pedro II og hans sønn Jaime I. Historiene sies å være sanne, enda så utrolige de er.

Kong Pedro II (1177-1213) likte mye bedre å ”fly fra blomst til blomst” enn å binde seg til bare en kvinne. Det var bare det at han nødvendigvis måtte skaffe landet en ektefødt arving enten han likte det eller ei. Noen bastard var utenkelig som  fremtidig konge, så Cortes tok affære og fant en kone til ham. Pedro var rasende men måtte bare pent finne seg i å gifte seg med henne. Han likte henne aldeles ikke og ville ganske enkelt ikke ha noe med henne å gjøre, så hva nå? Da var det en som fikk en lys ide, medlemmene av rådet stakk hodene sammen og la sine planer.

En dag gikk kongens venner på besøk til Pedro og hvisket ham i øret at nå hadde de funnet et lekkert kei til ham. Kongen ble nysgjerrig og ville vite hvem det var. Men, nei, svarte de, det måtte holdes helt hemmelig ellers fikk de henne ikke med seg. 

Om kvelden ble Pedro bedt om å gå inn på kammerset sitt, listende, stille og uten å bruke noen form for lys. Den lovede kvinnen lå allerede i hans seng og kunne lett bli skremt og forsvinne, hvisket de.

Jo da, kongen gjorde som de ba om, listet seg inn på tå hev og la seg forsiktig ned ved siden av den ukjente kvinnen som lå der, godt skjult av gevanter over hode og skuldre. Nysgjerrigheten og spenningen pirret kongen og resultatet ble en heftig og varm elskovsnatt.

Neste morgen ville kongen se sin nye flamme og rev vekk sløret som skjulte henne. Med en saftig ed vek han fra sengen, kvinnen var ingen andre enn hans egen hustru!  Rød av sinne over vennenes fantestrek, forsvant han for aldri mer å vise seg for henne.

Ni måneder  senere fødte hans kvinne for en natt, Maria de Montpellier, en sterk og kraftig liten guttunge som ble døpt for Jaime, den senere så berømte concistador (erobrer) Jaime I av Aragon.

Som far så sønn, sier et gammelt ord, noe som stemte her også. Sønnen Jaime I ble like kvinnekjær som faren hadde vært, men giftet seg i alle fall  to ganger helt frivillig, samtidig som han til stadighet også skiftet elskerinner. 

Han var heller  ikke verre på det enn at han brukte sin siste erobring, Tarbena, som gave til elskerinner og koner i tur og orden. Hans siste elskerinne, Sibila, som levde lenger enn ham, beholdt Tarbena helt til hun døde på slutten av 1200-tallet.

(Jaime I døde 1276 og Sibila 1297. Ved hennes død gikk Tarbena tilbake til kongen av Aragon som beholdt stedet til 22 november 1810 da det gikk over til greven av Orgaz i Valencia.)