Javea under arabisk styre - Del 2

Javea under arabisk styre.

Om goternes styre ikke var særlig markant, satte araberne i sin tid større spor etter seg i Javea. De kom hit omkring 713 og slo seg til i vel 500 år på disse kanter. Den gang var dalen langs elven Gorgos i det vesentlige viet vindyrking. 

I følge Koranen hadde ikke araberne lov til å drikke vin, men siden nå drueplantene sto der, endret de ganske enkelt produksjonen fra vin til rosiner som ble en stor og viktig eksportartikkel. Rosin produksjonen var forresten ganske spesiell og ble delt i to kvaliteter, prima og sekunda vare. For å få prima vare måtte de fine, modne druene plasseres på en rekke nettingbrett for å tørkes i solen. 

Sto det til med regn, gikk alarmen og alle som kunne sprang ut og bar brett for brett inn på verandaen. Riu Rau, som denne verandaen ble kalt, var bygd med åpne buer, slik vi fremdeles kan se på mange gamle hus langs kysten nordover. Plassen på Riu Rau var både luftig og tørr, og der lot de druene ligge stablet opp til solen atter tittet fram. Da ble det bare å bære alle druebrettene ut igjen. 

Noe enklere var det med sekunda vare. Da ordnet de seg med store kar som ble fylt med en bestemt blanding av lut og vann og varmet opp. Druene ble lagt i nettingkurver og ved riktig temperatur ble de senket ned i karet. Dermed sprakk druene og lot seg tørke på langt kortere tid enn de soltørkede druene.

Tiden gikk , de kristne og araberne vente seg til hverandre, og levde stort sett side om side ganske så fredelig. Blandingsekteskap var heller ingen sjeldenhet.

Under gjenerobringstiden, i 1240 årene omtrent, ble Javea, i likhet med resten av Valencia regionen, gjenerobret av Jaime l av Aragon. Freden mellom de kristne og araberne ble brudt, og  araberne, som nå følte seg lite velkomne her ved kysten, flyktet innover i landet. De tok med seg de mest hardføre drueplantene  og mandeltrær som de plantet på terrasser vi fremdeles kan beundre oppe i fjellene. Bare det å bygge alle disse terrassene måtte ha vært litt av et slit. Araberne var imidlertid både arbeidsomme og nøysomme, de jobbet og slet og greide seg med det vesle de kunne avle under slike kummerlige forhold. 

En tid var faktisk hele området fra Alcoy og ut til kysten fullstendig arabisk i språk og kultur, skikk og bruk. 

Javeas historie slutter selvfølgelig ikke her, mye mer hendte videre under kristent styre, under arvefølgestriden og Filip V, under Napoleonskrigen, pirater og uår. Det jeg har fortalt er bare en liten smakebit fra byens historie.