Javea og Romerne
Av Solfried Gjelsten.
Javea og Romerne
Vi som bor mer eller mindre fast her på Costa Blanca, tar oss iblant en tur for å se oss litt rundt, særlig når vi får besøk fra Norge. Vi vil jo gjerne vise hva området her har å by på, må vite.
I første omgang blir det naturen og små idylliske puebloer i nærheten, i neste omgang kanskje vi sper på med litt om den historiske bakgrunnen til stedene vi besøker. Noe jeg tror må være spesielt for Spania, er nemlig at selv de minste landsbyene har sin egen, helt spesielle historie ulik alle andre puebloer. Mange av stedene har til og med sin egen historiebok, slik som Tarbena, der historien starter for hele 40000 år siden, eller som landsbyen Javea nord for Calpe med en historie som mer eller mindre går tilbake til noen hundre år f.Kr..
I Javea er det særlig romerne som dominerer den gamle historien. Vi husker kanskje at romerne vant den andre puniske krigen og fikk retten til å erobre hele den Iberiske halvøy uten videre innblanding fra kartagerne.
Erobringen startet rundt 200 år f.Kr. men det tok dem ikke mindre enn 200 år å legge under seg hele Den Iberiske Halvøy.
Noe som faktisk sier ganske mye både om romernes utrolige utholdenhet når de hadde satt seg noe i hodet, og om de innfødte iberernes standhaftige motstand mot inntrengerne. De gjorde det i alle fall ikke lett for erobrerne.
En eller annen gang i disse årene anla romerne også sin første koloni i Javea, nærmere bestemt på en liten holme like utenfor Portichol (mellom dagens Javea og Cap Nau).
Nå hadde det seg slik at det hver uke var et stort marked, rundt 5-6 kilometer eller mer, lenger nord, på et sted som også den gang het Jesus Pobre. Markeder har til alle tider vært et fristende sted, så vel for 2000 år siden som i vår tid. Selv romerne rundt tusenårs skiftet var helt syke etter å avlegge dette markedet et besøk. Problemet var bare at det ikke var noen farbar vei helt fram til markedsplassen, men det så likevel ikke ut som om romerne tok dette så tungt.
De hadde bestemt seg, de skulle på dette markedet, koste hva det koste ville. Dermed satte de i gang å bygge en ny vei helt fram til Jesus Pobre. Selvfølgelig tok det noe tid, for når de først satte i gang med veibyggingen, gjorde de også skikkelig arbeid. Noe slurv lå simpelthen ikke for dem, så denne veien ble bygd solid nok til å tåle en hel hær om så var, - og på marked kom de!
Tro det eller ei, men denne veien har overlevd helt fram til våre dager. Cami de Cabanes heter den, og selv om den i dag er blitt flikket litt på og har fått et dekke med asfalt, så er alt grunnarbeidet nøyaktig det samme som romerne la ned for 2000 år siden, den gang de hadde fått det for seg at markedet i Jesus Pobre skulle besøkes. Romerne var neimen ikke ”umakslause”, som vi sier i Romsdalen.
Dette var forresten ikke det eneste romerne foretok seg under sin tid i Javea. På stranden nedenfor dagens Parador grunnla de en tunfisk-fabrikk der de blant annet også laget kaviar av rognen. (Kavli er nok ikke den eneste som kom på den ideen).
De grunnla også et jernsmelteri med jern som ble hentet helt nede fra det gamle Tartessus nær Cadiz. Av alle ting ble smeltejernet støpt om til noen ganske små gudefigurer. Også denne virksomheten foregikk nær paradoren nede ved sjøen.
Fram til ut på 400-tallet fikk romerne stort sett være i fred her i landet, men så begynte Vestgoterne å gjøre seg mer og mer gjeldende. Det endte med at nykomlingene overtok det hele og romerne måtte trekke seg ut.
De neste folkeslagene, Vestgoterne og araberne, hører også med til Javeas historie, men litt om det får vi ta en annen gang.