Skattemessige forhold i Norge ved kjøp av fritidsbolig i utlandet: Del 2 av 2
Kjøp av fritidsbolig i utlandet kan gi opphav til en rekke skattemessige problemstillinger. I forrige artikkel tok vi for oss de skattemessige forhold som oppstår i Norge. I denne artikkelen vil vi fokusere på hvilke skattemessige problemstillinger som oppstår i Spania, men mange av problemstillingene vil være ganske like også i forhold til andre land utenfor Norge. Av advokatene Terje Hensrud og Svein Egil L. Heikvam
Skatterepresentant og identifikasjonskode
Skattepliktige i Norge trenger ingen egen skatterepresentant i Spania da Norge har inngått skatteavtale med Spania.
Alle som skal erverve eiendom i Spania trenger imidlertid et identifikasjonsnummer
for utlendinger – et såkalt NIE-nummer. Dette utstedes av politiet, og kan gjøres via fullmakt til forbindelser i Spania.
Skatt som følge av å eie eiendom i Spania
Eiendomsskatt baseres på to faktorer; henholdsvis en eiendomsskatteverdi som fastsettes av de lokale myndighetene (”Cadastral value”) multiplisert med en prosentsats som går fra 0,3 % til 1,3 %, avhengig av det offentliges antatte verdi av eiendommer i området. Desto mer populært område, desto høyere prosentsats. Skatten betales årlig, vanligvis fordelt på to avdrag, og kan bli trukket fra bankkonto tilhørende eieren av eiendommen.
Eiere av eiendom i Spania som ikke er bosatt i Spania er underlagt en inntektsskatt av fordelen ved å eie eiendommen. Dette kan sammenlignes med den såkalte prosentligningen av eiendom vi tidligere hadde i Norge. Grunnlaget for skatten (”Impuesto sobre la Renta de no Residentes”) utgjør omtrent 2 % av verdien fastsatt for eiendomsskatten angitt ovenfor. Skatteprosenten er 24 %. Skatten innbrettes på skatteskjema nr 210 og betales innen 31. desember for det foregående året.
For utenlandske selskaper som eier eiendom i Spania påløper i noen tilfelle en egen skatt. Også her tas utgangspunkt i ”Cadastral value”. Innberetning skjer på skjema 213 og skal være inngitt for det foregående år før 31. januar hvert år og også betalt innenfor samme frist. Unntak for ileggelse av skatten er:
1) Selskapet utfører vesentlig virksomhet i Spania utover utnyttelsen av eiendommen, eller
2) a) Det utenlandske selskapet er skattepliktig utenfor Spania i et land som har dobbeltbeskatningsavtale med informasjonsklausul med Spania, og
2) b) Den person som er reel eier av eiendommen, er skattemessig bosatt i et land som Spania har skatteavtale med.
Gevinst ved salg
Som i de fleste andre land beskattes gevinst ved salg av eiendom. Gevinsten utgjør i hovedsak differansen mellom salgs- og kjøpesum. Gevinsten beskattes med en sats på 19 %.
Gevinstskatten forfaller til betaling 4 måneder etter overføringen av eiendommen, og deklareres gjennom skatteskjema 210. Når skatten er gjort opp kan den tilbakeholdte
delen av kjøpesummen på 3%, kreves tilbakebetalt til selger.
I tillegg påløper en såkalt ”Plus value tax” som selger er forpliktet til å betale, og som kjøper blir forpliktet til å betale hvis selger er skattemessig bosatt utenfor Spania. Betalingsfrist er 30 dager etter overdragelse. Skatten varierer noe rundt i Spania og ligger vanligvis på 8-9 %. Det litt snodige her er at skatten øker basert på selgers eiertid, oppad begrenset til 20 år. Tanken bak er at jo lenger en har nytt godt av offentlige goder som lys i gatene osv, dess mer bør en betale. Størrelsen på skatten får en ved henvendelse til kommunen.
Utleie
Hovedregelen er at all inntekt fra utleie, inklusive eventuelt løsøre som følger med i leieforholdet, inngår i grunnlaget for beskatning. Skattesatsen på denne type inntekt er 24 %. Fra og med 1. januar 2010 kan som hovedregel utgifter som har direkte tilknytning til utleieinntekten for eiere som er bosatt i EU/EØS land fradras. Dette er utgifter som offentlige avgifter til søppel, vedlikehold, gartner, forsikring og lignende.
Arveavgift
All fast eiendom beliggende i Spania er underlagt spansk arveavgift når eieren dør. Det er som i Norge markedsverdien på det som arves som er utgangspunkt for beregning av arveavgiften. Lån med sikkerhet i eiendommen kan gå til fradrag i arveavgiftsgrunnlaget, noe avhengig av når og hvordan lånet er tatt opp. Arveavgiftssatsene går som hovedregel fra 7.65 prosent til 34 % noe avhengig av slektsforholdet mellom arvealter og arvingen og arvens størrelse. Ved fjernt slektsforhold mellom arvelater og arving kombinert med høy arv og høy formue på arvings hånd, kan arveavgiften i særskilte tilfelle komme opp i 68 %. Grunnet i hovedsak lavere arveavgift i Norge, kan klok fordeling av arveavgiftsgrunnlag i de to landene gi lavere arveavgift.